Beiteparasitter og parasittbehandling hos storfe
Storfe på beite er et gode med en bakside – beiteparasitter som reduserer tilveksten og kan gi sykdom.
Førsteamanuensis i besetningsmedisin, NMBU VeterinærhøgskolenSandnes
2.png)
.jpg)
Storfe utvikler etter hvert en ganske god immunitet, mens dyr som kommer på beite for første gang i livet sitt har størst risiko for både å bli smittet
Foto: Turi Nordengen
Det er store fordeler med å ha storfe på beite, ikke minst med tanke på dyrene sin velferd. Å beite er en viktig og grunnleggende del av dyrene sine behov. Men der det er beitende storfe, er det også sjanse for at det er beiteparasitter. Det er i utgangspunktet flere forskjellige mage-tarmparasitter som kan ramme storfe, alt etter hvor gamle dyrene er eller hvor i landet dyrene beiter.
Mest sårbare første gang
Dyr er mest sårbare første gang de får i seg parasittene. Det betyr at storfe som kommer på beite for første gang i livet sitt har størst risiko for både å bli smittet, og for å bli syk på grunn av parasittene. Mot mange mage-tarmparasitter utvikler storfe etter hvert en ganske god immunitet, men dette krever at dyrene er friske når de blir sluppet ut på beite. Har dyrene begrensinger på viktige ressurser som mat og vann, eller er kalde og mangler ly, så vil de også være mer utsatt for å få en parasittinfeksjon. I ytterste konsekvens er infeksjonen dødelig, men vanligvis blir dyrenes tilvekst redusert. Noen ganger blir parasittenes herjinger i tarmen først oppdaget sent på vinteren, lenge etter beitesesongen er over. Da blir det ekstra vanskelig å korrigere den manglende tilveksten, og dessverre ser vi at mange storfe aldri oppnår det potensialet som var i dem før de kom på beite.
Utmarksbeite for kalver og kviger
Det er gjerne to hovedtyper beite for storfe i dag. Større kalver og kviger kommer på et utmarksbeite hvor de har en lengre beiteperiode gjennom sommermånedene. Slike beiter er ofte over store arealer, og dyretettheten er liten. Likevel er det en mulighet for at storfe tar opp beiteparasitter, ikke minst på grunn av at dyrene liker å beite i grupper, og at de gjerne har sine «beite-ruter» gjennom terrenget gjennom hele sesongen. Sammenliknet med andre land har vi trolig et lavt smittepress, og generelt er mengden parasitter hos storfe lav.
Hjemmebeite for melkekyr
Innføringen av beitekrav har ført til at rundt norske fjøs har det kommet beiter som brukes av eksempelvis melkekyr gjennom hele sommeren. Her er dyretettheten høyere enn på utmarksbeite. Undersøkelser viser at det ikke nødvendigvis er en høyere risiko for å bli smittet av beiteparasitter på slike beiter. Noe av grunnen er nok at det er voksne melkekyr som beiter her, som har en god immunitet, slik at livssyklusen til parasitten blir brutt. Dette i motsetning til hva situasjonen er på kalve- og kvigebeitet, hvor mange unge dyr med liten eller ingen immunitet fører til en oppformering av beiteparasittene på beitet.
Ha gode beiter
Friske og robuste dyr som slippes ut på beiter med nok gras og mat er den viktigste faktoren for å hinder sykdom på grunn av beiteparasitter. Dette er ekstra viktig for førsteårsbeitende storfe. Lite mat betyr at dyrene må beite hardere der de kan. Etter hvert vil smittepresset og sjansen for sykdom øke. En kan kompensere dårlige beiter med beiteveksel etter noen uker, beiterotasjon og sambeiting med andre dyrearter som hest og sau.
Parasittbehandling – fordeler og ulemper
Det er i hovedsak to måter å behandle mot beiteparasitter hos storfe, bolus som legges i vomma eller helle parasittmiddel på ryggen. Så er det noen spesialvarianter mot den store leverikten og koksidier. Det er fordeler og ulemper med alle metodene. Smittepress og mulighet for å samle dyrene på beite er to avgjørende faktorer for hvilket system en bør velge mot rundormer som er den vanligste beiteparasitten hos storfe. Har en et høyt smittepress på beitene sine kan det være fordelaktig å velge bolus. Har en mulighet til å samle dyrene på beite, enten i en samlegarde eller fôringshekk, kan påhellingsvæske være et godt valg. Bolus har svært lang slaktefrist, mens det er betydelig kortere med påhellingsvæske.
Verdt å ta med seg
Førsteårsbeitere er mest utsatt
Godt beite med nok mat reduserer risikoen for parasittinfeksjoner
Valg av behandlingsmetode avhenger av smittepress og mulighet for å samle dyrene
Korrekt bruk av bolus og påhellingsvæske er viktig
Parasittmidler skader miljøet
Bolus – må gjøres riktig
Bolusen gis dyra rett før beiteslipp via munnen og legger seg i vomma. Bolusen inneholder 5 tabletter med parasittmiddel som løser seg ut hver 3. uke. Første tablett løser seg ut om lag 14 daget etter bolusen er gitt, og dreper alle rundormene som dyret har spist i seg fram til da. Mellom hver gang en tablett løses ut, får dyret i seg nye beiteparasitter. Dette er viktig for at dyret skal utvikler immunitet mot parasittene, slik at dyret har sin egen beskyttelse neste gang den skal på beite. Det er viktig at bolusen ikke gis for lang tid før beiteslipp. Det holder 1-2 dager før. Gis bolusen mer enn 14 dager før beiteslipp mister en mye av immunitetsutviklingen. Det er viktig å ikke gi bolus til for tunge dyr. Grensen er maks 250 eller 500 kg levende vekt, alt etter hvilken bolus som gis. Hvis dyret er for tung når bolusen legges, vil en automatisk få underdosering av parasittmiddelet. Da kan en ha manglende effekt og utvikling av resistens.
Påhellingsvæske – alle må få
Påhellingsvæske som gis ved å helle legemiddelet på ryggen, er et fleksibelt system hvor en kan velge behandlingstidspunktene selv. Da kan en både redusere antall behandlinger og behandle mer etter behov. Når en behandler med påhellingsvæske må en huske å behandle alle dyrene i gruppen. Hvis en behandler bare noen få dyr, så risikere en at de dyrene som ikke blir behandlet slikker i seg legemiddelet og dermed får en mindre mengde parasittmiddel i seg. Dette kan øke risikoen for resistensutvikling.
Parasittmidlene er skadelig for miljøet
En bør begrense bruken av parasittmidler så mye en klarer. Alle disse legemidlene er skadelige for miljøet. Virkestoffene som skal drepe beiteparasittene klarer ikke skille mellom hva som er «snille» og hva som er «uønska» parasitter. Insektene som lever i jorden og vannet, og billene i gjødselen blir drept av legemiddelrester som skilles ut fra dyrene gjennom avføringen. En del av insekts-døden vi ser i samfunnet i dag tilskrives vår bruk av parasittmidler. Derfor bør vi ha fokus på å ikke være avhengige av parasittmiddlene for å kontrollere beiteparasittene hos storfe, men heller la det være et hjelpemiddel. Både for å bevare miljøet og for å hjelpe storfe i et langt og bærekraftig perspektiv.